Kommunestyret i Hadsel bør enten utsette beslutningen eller si nei til at en forening på Melbu skal få overta villaen på Riarhaugen og en gave på 200.000 kroner til vedlikehold fra kommunen.
L E D E R Riarhaugen er i dag en helseinstutusjon med bomulighet for endre som ikke klarer seg på egen hånd. Øst for den gamle villaen er det mange eldre som i dag i institusjon får sitt helsetilbud fra kommunen. Mot Jon Larsabukta i øst er det også frittstående boliger som brukes av andre trengende beboere. Og vest for villaen finner vi Riarhaugen Borettslag. Her bor det mange eldre som har kjøpt sin eldrebolig, og som er nær helsetilbudet på Riarhaugen.
Midt i mellom disse ligger altså den gamle villaen på Riarhaugen. Rådmannen har tidligere anbefalt at denne skal rives. Senere har en forening på Melbu vist interesse for vern av det gamle hjemmet til nazisten Gunnar Frederiksen. Det går ikke fram av saksdokumenter hva foreningen egentlig skal bruke bygget til.
Mange frykter at vern av villaen på Riarhaugen kan få konsekvenser man inntil nå ikke helt har sett. En av dem er Leif Johansen i endrerådet i Hadsel. Han stiller spørsmål om kommunen har behov for tomta selv. Kan det være behov for nye bygg her?
Vi er enige i denne vurderingen. Kan det være slik at Hadsel kommune får behov for å bygge egne lokaler på tomta til den hundre år gamle gamle boligen. Er det her kommunens skal bygge nytt som kan romme funksjoner knyttet til helseinstitusjonen. Et salg til en forening vil kunne sette en stopper for videre utvikling av et sentralt helsetilbud på Melbu.
Hadsel kommune bør av plausible grunner ikke gjøre et vedtak om salg av villaen på Riarhaugen til én krone og en gave på 200.000 til vedlikehold nå. Først må man avgjøre hvorvidt det i framtida vil komme behov for eventuelle nybygg innen helsesektoren her.
Villaen på Riarhaugen har liten verdi som verneobjekt. Ved riving vil man samtidig kvitte seg med et av de tydeligste symbolene på nasjonalt svik knyttet til andre verdeskrig på Melbu. Vi har heller ikke tro på at det vil være svært aktuelt med verdig aktivitet i bygget.
Samtidig finnes det mange andre eldre bygg på Melbu som sårt trenger støtte til vedlikehold og opprustning. Vern av villaen på Riarhaugen vil komme i konkurranse med disse, knyttet til utleie av andre mer verneverdige bygg på stedet. Flere av disse trenger å beholde sine inntekter fra utleie og annet knyttet til vedlikehold av mer vernemessige objekter.
I denne saken må kommunen tenke mer på framtidig behov hos trengende eldre på stedet. Andre løsninger kan ikke sees på som annet enn en mulig oppskrift på nebygging av helsetilbudet for eldre på Melbu og Riarhaugen.
