Det nesten ukjente forskningsinstituttet NORCE ønsker å finne ut om oteren utgjør en trussel for villaksen.
Det kan gi påfyll i kretser som allerede ønsker å redusere oterbestanden. Det er paradoksalt, ettersom oteren tidligere nesten var utryddet på store deler av kysten.
Forskerne skal undersøke både dyr og mennesker for å finne ut hva oterens tilbakekomst i norsk natur betyr for laks, lokalbefolkning og forvaltning. Det går fram av en pressemelding fra NORCE, som vi gjengir her:
Oteren er en naturlig del av den norske fauna, og et av favorittmåltidene er laks. Hvordan påvirker det den rødlistede laksen, og hva synes folk egentlig om det?
5000 på rødlisten
Nesten 5000 arter står på den norsk rødlisten, som betyr at de risikerer å dø ut fra landet vårt. I lang tid var europeisk oter én av disse artene. Skuddpremie og pelshandel var insentiver for å jakte på oter på 1900-tallet, og til slutt var arten nesten borte fra Vestlandet. Oteren ble totalfredet i 1982, og siden den gang har bestanden tatt seg kraftig opp – og spredt seg langs store deler av Norges kyst.
På samme tid som oteren har kommet tilbake, har andre arter havnet på rødlista. Én av disse er den atlantiske laksen. Det er mange grunner til det, blant annet lakselus, vannkraftregulering, fysiske inngrep i vassdrag, endringer i havet og overfiske.
Samtidig har det oppstått interessekonflikter, fordi oter av mange oppfattes som en ekstra trusselfaktor for laksen.
Gjennom forskningsprosjektet Return of the otter: Aggravation of human-wildlife conflicts and potential for mitigation strategies for coastal areas under pressure (RePress), ledet av NORCE, vil forskere forsøke å besvare en rekke spørsmål knyttet til oterens tilbakekomst i norsk natur.
– Vi skal undersøke ulike virkninger av oterens tilbakekomst i norsk natur. Det skal gjøres biologiske studier hvor vi merker laks med elektroniske sendere og undersøker hvor mange som blir spist av oter, og hva som gjør en laks sårbar for predasjon. Vi skal også teste nye metoder som å merke oter med GPS-loggere i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge. Klarer vi dette vil vi finne ut mer om dens adferd og habitatbruk langs kysten, sier prosjektleder Marius Kambestad i NORCE.
Hva mener folk om at oteren er tilbake langs Norges kyst?
For mange i Norge er nok oter et sjeldent syn, og det er ikke så rart, siden den har vært borte i lang tid. Nå som bestanden er i ferd med å ta seg opp igjen vil flere av oss møte på oteren ute i naturen.
Hva synes folk egentlig om det? Ser folk på oter som et verdifullt tilskudd, eller en plage? Slike spørsmål vil bli besvart av samfunnsforskere som en del av RePress-prosjektet.
– Holdninger til dyr og forvaltning av naturen er ofte basert på langvarige erfaringer, følelser og lærdom som kan være avgjørende for hvordan vi forstår naturen. Disse er viktig å ta hensyn til og bringe frem for å utvikle de beste forvaltningsstrategiene, også når det kommer til oter, sier Rose Keller, som er forsker i Norsk institutt for naturforskning.
Hvordan kan akseptabel forvaltning av oterbestanden se ut?
Oteren kan spise eller stresse fisk i oppdrettsanlegg, den konkurrerer med fiskere om laks i elvene og beskyldes for å gjøre skade på ærfuglbestander. Selv om predasjon fra rovdyr er naturlig, har dette skapt interessekonflikter langs Norges kyst.
Noen interessegrupper mener man må skadefelle oter som skaper problemer, mens forvaltningen i hovedsak ønsker andre løsninger.
En viktig del av prosjektet er å finne ut hva ulike interessegrupper mener er en akseptabel forvaltningsstrategi for oter i Norge. Kan man finne løsninger som fungerer for alle?
-Vi er bekymra for at laksen, som allerede møter trusler fra mange hold, skal bli ytterligere truet som følge av predasjon fra oter, noe vi ser i flere av elvene våre på Sunnmøre, sier Stein Kristian Valdal, styreleder i Lakseelvene på Sunnmøre, som håper prosjektet kan finne konfliktdempende løsninger.
Skal prøve å skremme oteren bort fra konfliktområder
Forskerne skal også teste ut en rekke «skremmemetoder» for å undersøke om man kan holde oteren borte fra konfliktområder, som oppdrettsmerder og gyteområder i lakseelver.
Dette vil inkludere strømgjerder, bruk av lukt fra større predatorer, lyd og andre metoder:
– Ved å bruke elektroniske merker på laks og oter, samtidig som vi skal plassere ut viltkameraer på ulike «hot-spots», kan vi undersøke effekten av skremmemetoder for å holde oteren borte på tidspunkt hvor laksen er ekstra sårbar, sier prosjektleder Kambestad.
Råd til myndigheter og forvaltning
Hovedmålene med prosjektet er å generere kunnskap om oterens atferd og påvirkning på økosystemer langs norskekysten, å forstå folks holdninger til oter, og å finne de beste løsningene for bærekraftig forvaltning slik at oter og laks kan sameksistere i norsk natur.
RePress er et 4-årig prosjekt finansiert av Norges forskningsråd.
Prosjektet ledes av Norwegian Research Center, med samarbeidspartnere ved Norsk institutt for naturforskning, Universitetet i Sørøst-Norge, UK Centre for Ecology and Hydrology, Cornell University, Akvariet i Bergen, Hofseth Aqua AS og Lakseelvene på Sunnmøre.
