Miljøgifter er naturlige eller kunstig framstilte stoffer som er lite nedbrytbare, hoper seg opp i levende organismer og har giftvirkning. Hvert år tar vi i bruk en mengde nye kjemiske stoff som vi mener utgjør en liten miljørisiko. Men historien viser at DDT ble utviklet som et av de mest brukte plantevernmidlene, noe som medførte at denne miljøgiften raskt spredte seg i naturen før vi forstod at DDT var en farlig miljøgift. For noen år siden ble en stoffgruppe kalt bromerte flammehemmere lansert som et viktig middel som flammehemmere i tekstiler, elektroniske produkter, plast m.m. Dette skulle bl.a. erstatte farlig asbest. Nå finner vi disse stoffene igjen i mennesker og dyr hvor de utgjør en helserisiko.
Av Roar Høgsæt, avtroppende fylkesmiljøvernsjef i Nordland
Miljøgiftene kan påvirke dyr og mennesker ved at de er hormonhermende, allergifremkallende og at de gir økt kreftrisiko. Hormonhermere kan bl.a. påvirke formeringsevnen.
Nasjonalt og internasjonalt arbeides det med godkjenningsordninger som skal redusere risikoen for at nye kjemiske stoffer som har potensiale til å bli miljøgifter skal tas i bruk. Historien viser at det kan være vanskelig å få et helt trygt godkjenningssystem for slike stoffer, men samtidig vet vi at den samfunnsmessige nytten av å ta i bruk stadig nye kjemiske stoff er betydelig.
Uansett bruker vi i dagens samfunn mange kjemiske stoffer som ansees å være giftige for miljøet. . Bedriftene skal ha rutiner for å hindre at miljøgifter kommer på avveie. Fylkesmannen har stadig tilsyn med små og mellomstore bedrifter for å se om bedriftene har tilstrekkelig gode systemer for å hindre forgiftning av miljøet og at de følger systemene. Mange driver godt, men vi ser og at mange bedrifter har utfordringer ved at de ikke har systemer for oppsamling av miljøfarlige stoff som kan lekke ut i grunnvann/elver/sjø. Vi ser og at det forekommer at avfall brennes, noe vi vet ofte gir utslipp av miljøgifter til luft. Det er og en del bedrifter som ikke kan redegjøre for hvordan de kvitter seg med miljøfarlig avfall. Miljøfarlig avfall som ikke er levert til godkjent mottak tilsier at miljøgifter er på avveie.
Mye av ansvaret for å hindre spredning av miljøgifter ligger hos bedriftene, men hver enkelt av oss har og et ansvar. For det første vi som forbrukere gjør er å velge miljømerkede varer når vi skal handle. Men mye av det vi kjøper kan inneholde miljøgifter. Det er da viktig at vi sorterer vårt avfall korrekt og at vi leverer det på rett måte. Slurver vi her er resultatet av vi vårt slurv påfører være etterkommere miljøproblemer. Avfallsselskapene har i dag gode systemer for mottak av avfall og det er enkelt å benytte deres tjenester.
Ny utfordring: På samme måte som at vi har brukt kjemikalier som vi i ettertid har sett var farlige for oss har vi i mange år brukt store mengder plast. Vi ser nå at konsekvenser av dette er langt verre enn vi trodde for bare noen få år siden. Før ble plast sett på som et forsøplingsproblem. Nå kommer plast opp som en av de store miljøutfordringene. Plast brytes ikke ned, og det meste av den lander før eller siden i havet i form av godt synlig plast, små plastbiter vi knapt nok kan se og mikroplast. Vi begynner nå å se at fisk og andre dyr som lever i havet oppfatter små plastpartikler som mat og de spiser denne. Plasten blir liggende ufordøyd i magesekkene hos små og store dyr og hindrer derfor vanlig opptak av næring med nedsatt produksjonskapasitet i havet som resultat. Plast har også som egenskap at den trekker til seg mange miljøgifter som er i vann. Når smådyr får i seg denne plasten og de blir spist av større dyr for vi samlet opp miljøgiftene på toppen av næringskjeden, dvs. hos rovfugler, rovdyr, stor fisk og hos oss mennesker. Med dagens utvikling er det snart mer plast enn fisk i verdenshavene.
Siden de store konsekvensene av plastforurensning først er avdekt de siste årene er det internasjonalt gjort lite for å løse utfordringene. Det arbeides internasjonalt med dette, men det fratar ikke hver enkelte et ansvar for å gjøre det vi kan. Nordland ligger på topp nasjonalt når det gjelder strandryddeaksjoner, noe som viser at mange forstår hvor viktig det er å fjerne plast og annet søppel fra havområdene. I det daglige kan vi alle bidra ved å hindre at den plastemballasjen og de plastproduktene vi bruker ikke kommer på avveie. Mikroplast finnes og i noen tannkremer og noe kosmetikk. Denne plasten kan ikke sorteres ut og lander før eller siden i vassdrag og i havet. Her kan forbrukeren ha makt ved å velge produkter uten mikroplast.
Det er arbeidet systematisk i Norge for å redusere forurensningen fra industri, annet næringsliv og gjennom oppbygging av sikre avfallsmottak. Mye av den synlige forurensningen er i dag borte, men den usynlige kan være minst like alvorlig. Å holde oppe et sterkt engasjement for å unngå ny forurensning er vanskeligere når forurensningen ikke er synlig. Her vil vi trenge sterke miljøfaglige institusjoner og etater som kan være garantist for at den farlige, men ikke synlige forurensningen skal bli nedprioritert.
