80 prosent nedgang for villaksen i Nordland

I følge Fylkesmannen i Nordland har vekst og velstandsutvikling sin pris for bestanden av villaks. Nedbygging av natur, klimaendringer, forurensing, overbeskatning og spredning av arter har ført til at jordas bestander av dyr, fugler og fisk er halvert de siste 40 årene. Denne utviklingen ser vi hos oss tydeligst hos sjøfugl, men laksebestandene i Nordland er heller ikke noe unntak. Kun et fåtall av bestandene har i dag en god status, som betyr at de tåler et normalt fiske, har nok gytefisk og har en uskadd genetikk, melder Fylkesmannen i Nordland.

Hva har skjedd siden 1970-tallet?

Det var svært mye laks på 1970-tallet, noe som trolig hadde sammenheng med god overlevelse og vekst i havet. I ettertid er innsiget av laks til kysten av Norge halvert, noe som mest sannsynlig skyldes at oppvekstforholdene her har blitt dårligere. Det er i løpet av smålaksens første år i havet vi ser denne store tilbakegangen. I tillegg er det også andre forhold som har hatt stor effekt på mengden laks i Nordland, her en kort beskrivelse av de viktigste:

• Fiske: Moderne fiskeredskaper og fiskemetoder, spesielt i sjøen, effektiviserte laksefisket i årene etter krigen. For å motvirke dette er det siden 1980-tallet innført stadig strengere reguleringer. Det er nå nesten ikke noe lovlig sjøfiske etter laks i Nordland, og i over halvparten av laksevassdragene våre er ikke åpnet for fiske av laks. Resultatet har blitt en bestandsretta forvaltning der mange av elvene nå har nok gytefisk.
• Regulerte vassdrag: I Nordland hadde vi mange store utbygginger av vannkraft på 1960-1980-tallet, med fraføring av vann og magasinering som påvirker produksjonen av fisk i elvene. Etter 1998 har det blitt gjennomført mange frivillige undersøkelser og tiltak for å kompensere for skadevirkningene. Noen av tiltakene har fungert brukbart. Vannkraftutbygging er fortsatt en betydelig trussel, men den er stabilisert med tanke på ytterligere skader.
• Gyroparasitten: I de nærmeste årene etter 1975 ble flere av våre største laksevassdrag smittet, og laksungene døde. Spredning av gyroen til Nordland er den enkelttrusselen som har hatt størst effekt på nedgangen av laks i fylket. Bekjempelsen av parasitten startet med de minste elvene i 1991 og ble forhåpentligvis avsluttet med Vefsna i 2013. I tillegg ble det behov for å behandle Ranavassdraget på nytt i 2014 og 2015. Forhåpentligvis er gyroen nå utryddet fra Nordland. Gyroen er fortsatt vurdert som en alvorlig trussel, men den er stabilisert og i tidligere infiserte vassdrag er laksebestandene på vei tilbake.
• Andre trusler: Sur nedbør har i liten grad vært noe problem i Nordland, men nedfallet av svovelforbindelser er gledelig nok halvert siden 70-tallet. I samarbeid med vegmyndigheter og andre har mange vandringshindre blitt endret på slik at fiskens vandring på nytt kan fungere. Det har også blitt satt inn betydelig innsats på å reduserer forurensing fra industri, landbruk og andre avløp.

Hva er dagens trusselbilde?

Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings har vurder dagenes risikofaktorer for villakse. To faktorer skiller seg ut med stor påvirkningsgrad og høy risiko for ytterligere skade; rømt oppdrettslaks og lakselus.

• Rømt laks: På landsbasis er nylig genetikken til 125 laksebestander undersøkt, deriblant flere fra Nordland. Kun 44 av disse var uten påviste genetiske endringer. Dette er dramatisk, spesielt fordi genetiske endringer i en bestand er langsiktige effekter. Samtidig ser vi at andel rømt laks i elvene i Nordland har blitt redusert de siste årene, noe som er klart positivt. Av elvene i Nordland hadde Beiarelva det beste fisket i 2016, og ingen ting tydet på mye rømt laks i elva.  Resultatet fra genetiske analyser av laks fra Beiarelva i 2016  viste imidlertid at 27 % av laksen som ble undersøkt ikke ble godkjent som stamfisk pga ukjente gener. De siste årene er det gjennomført harpunering av rømt laks i noen elver hvor sikten er god, se rapport i høyre marg. Lakserådet vurderer at risikoen for ytterligere skader pga. rømt laks er stor.
• Lakselus: På nasjonalt nivå er det beregnet at lakselus øker dødeligheten på utvandrende smolt, slik at antall tilbakevandrende gytelaks kan reduseres opptil 20 %. Den nasjonale overvåkingen av lakselus på sjøørret, som skjer i regi av Havforskningsinstituttet, tyder på at halvparten av sjøørreten dør pga. lakselusa i deler av fylket. Vi kan ikke se at situasjonene har bedret seg de siste årene. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurderer at risikoen for ytterligere skader er stor.

Behovet for bedre overvåking og gode tiltak

Det er mange faktorer som påvirker laksebestandene. Vi trenger tiltak som reduserer dødeligheten til både laks og sjøørret. Verktøykassa til miljøvernforvaltningen er langt på vei brukt opp gjennom de tiltakene som har blitt gjennomført. I forhold til rømt laks og lakselus er det andre myndigheter som er gitt ansvaret for oppfølgingen.

Vi registrerer også at det fra enkelte hold stilles spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for å innføre tiltak. Det er i Nordland gjennomført en rekke undersøkelser av fiskebestander de siste tiårene, og i noen få vassdrag finnes det overvåkingsdata fra ungfiskregistreringer eller gytefiskregistreringer mer enn 30 år tilbake i tid.

Samtidig ser vi at viljen til å følge opp miljømål og overvåking i forhold til Vanndirektivet er svært variabel fra sektor til sektor. Fra vårt synspunkt bør det være viktig for samtlige myndigheter og sektorer å bidra i arbeidet med å sikre miljømålene om god økologisk tilstand i både vassdrag og sjø.

Som grunnlag for tiltak og oppfølging av om tiltakene virker, er det avgjørende å ha på plass et opplegg for overvåking. Som del av arbeidet med vanndirektivet har vi utarbeidet et overvåkingsopplegg for anadrome vassdrag.

Så langt ser det ut til å komme på plass en brukbar overvåking i forhold til effekter av fiske, effekter av vasskraftregulering og effekt av behandling i tidligere gyrovassdrag. Vi håper også at aktører i oppdrettsnæringa vil bidra med midler til bestandsovervåking opp mot lakselus, slik vi har foreslått. Dette vil være svært viktig for å følge med den videre utviklingen til sjøørretbestandene.