Viktig signal fra Melbu-sjefen

402

Den ellers så mediesky sjefen for Norway Seafoods på Melbu, Martin Rasmussen fra Blokken, letter i et portrettintervju i Bladet Vesterålen på sløret når det gjelder filetfabrikkens framtid på stedet. Mellom linjene er det faktisk gode nyheter å hente for Melbu-anlegget.

KRONIKK – av Thor-Ivar Guldberg

Den 28 år unge Vesterålingen i Norway Seafoods har snart vært plassjef ved fileten på Melbu i nesten to år. I løpet av denne tiden har han arbeidet jevnt og trutt med å forbedre økonomi og produksjon. Melbu-avdelingen av Norway Seafoods må bli lønnsom.

I intervjuet i Bladet Vesterålen kan han selvfølgelig ikke gå inn på støyen som har versert i ulike medier de siste årene. For det er det naturligvis konsernsjef Thomas Farstad som tar seg av. Men så sier han: – Det er kanskje et resultat av prosesser som er nødvendige, til avisen.

Går man tilbake til den ellers så velkjente tidligere ”økonomirapporten” fra Norway Seafoods, som sa at arbeidsplassene på blant annet Melbu skulle legges ned, for vi gjennom portrettintervjuet bekreftet et viktig poeng. Var rapporten en del av ”prosesser som er nødvendige”. Ja, vi tror det. For å omstille Melbu-anlegget må det sås noen frø, og de frøene må vokse og spire hos de filetansatte over tid. Og det ser nå ut til at prosessen har hatt positive effekter over tid.

Thomas Farstad har en agenda
De ansatte og plassleder Martin Rasmussen jobber tett for å finne gode løsninger innen produksjon, produkter og effektivitet. Spørsmålet blir om det noen gang faktisk har vært noen målsetning å legge ned anlegg. Vi mistenker at konsernsjef Thomas Farstad har hatt en agenda gjennom sine medieutspill om dette. For det første ønsket han å påvirke politikerne i konsernets favør, det vil si større fleksibilitet for hvor trålerne skal kunne levere sin fangst. Det får Røkke & Co trolig gjennomslag for i den nye regjeringen. Dernest sparket han ballen over til både ansatte og organisasjoner hvor målet var å starte en prosess for å finne gode løsninger for filetproduksjonen.

I det nevnte intervjuet sier den unge sjefen også blant annet følgende: – Jeg ser ikke for meg å skifte beite med det første. Jeg ser utfordringer både det nærmeste året, og om fem år.

Av dette forstår vi at den unge filetskjæreren har planer om å være på Melbu relativt lenge. Han kjenner bedriften bedre enn noen andre, og han ser klare muligheter for Melbu-anlegget. Vi har derfor ikke tro på noen nedlegginger på Melbu med det aller første.

Mye positivt
Et av argumentene i den retningen er at han på Melbu ser mye positivt. Ikke minst på grunn av kompetansen som innehas hos de Melbu-ansatte, men også at de nå produserer vakuumpakket skrei til samtlige av landets Rema 1000-butikker. Og det produktet lages kun på Melbu. Det er framskritt å spore.

Lever videre
Dersom våre antagelser er riktig, kommer filetfabrikken på Melbu til å leve videre i mange år. Forutsatt at produksjonen over tid er lønnsom. Og for 2012 var overskuddet for Melbu-fabrikken på mer enn åtte millioner kroner. Ingen vil vel legge ned en lønnsom produksjon? Derfor skjønner vi godt at konsernsjef Thomas Farstad i løpet av de siste par ukene har brukt uvanlig mye tid på å gi media skylden for protestene vi har sett langs kysten av Nord-Norge i det siste.

Det er derfor mye som taler for at produksjonen på Melbu kan bli god butikk. Det er i alle fall hyggelig å tenke det på stedets vegne.

Lavt sykefravær er avgjørende
Dersom det likevel skulle bli nedlegginger i Norway Seafoods-konsernet, er det én faktor som trolig blir avgjørende: Sykefraværet! Når valget eventuelt står mellom to fabrikker eller flere fabrikker, er det oftest fabrikken med lavest sykefravær over tid som vinner. Det har vi sett i flere sammenhenger før, og i større konserner enn Norway Seafoods. Det er nådeløst, men det er altså de harde fakta som gjelder dersom valg skal gjøres.

Mange år på Melbu
Om Melbu-anlegget i tillegg til å få også framtidige overskudd og samtidig får ned sykefraværet, ser vi ikke bort fra at Melbu-samfunnet kan se fram til mange år med filetproduksjon. Kanskje ikke slik vi har sett det før, men der maskiner overtar stadig mer av arbeidet. Men maskiner fungerer som kjent ikke uten teknisk kompetanse, så om vi skulle anbefale en utdanning for ungdom fra Melbu og andre steder i landsdelen, vil styringssystemer og automatikk være klare tips.