Symboler har sin pris

167
ørjan robertsen love petro
Ørjan Robertsen, LoVe Petro

I regjering bidro SV til åpningen av 14 nye olje- og gassfelt. I tillegg var de med på å bruke rundt 1 milliard kroner på kunnskapsinnhenting i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Venstre og Krf har fulgt opp ved å hindre Høyre/Frp-regjeringen i å gjennomføre konsekvensutredning.

Av Ørjan Robertsen | Direktør i Lofoten og Vesterålen Petro
25. august 2017

Hvorfor SV i regjering var med på å bruke mer enn 1000 millioner kroner på kunnskapsinnhenting i et havområde partiet vil verne for olje og gassvirksomhet, kan man jo bare spekulere i. Vi kan i vertfall ikke beskylde partiet for ansvarlighet.

Det må jo fremstå som et paradoks for SV at nettopp inntekter fra olje- og gassproduksjon har vært helt avgjørende for å realisere deres hjertesaker innenfor barnehager, skoler, helse og omsorg.

Verden trenger energi

Verdens befolkning er økende, og i takt med at vi blir flinkere på å bekjempe fattigdom, øker behovet for energi. Til tross for at verden står overfor et nødvendig grønt skifte der store deler av den fossile energien skal erstattes av fornybar, slår det internasjonale energibyrået (IEA) fast at det vil være behov for olje og gass i mange tiår fremover.

Også SV, Venstre, Krf, MDG og Rødt vet at for klimaet er det ingen avgjørende forskjell på om olje og gass produseres i Nordsjøen, Barentshavet, i det kaspiske hav, eller for den saks skyld i Saudi-Arabia. Så lenge verden etterspør olje og gass, vil noen sørge for å dekke etterspørselen. Det fremstår derfor som et paradoks at noen av partiene vil fase ut norsk produksjon som i global sammenheng har de strengeste miljøkrav.

Nye arbeidsplasser

Kunnskapsinnhentingen har vist at de aktuelle havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja kan inneholde betydelige mengder olje- og gass, og havområdene er ikke mer sårbare enn andre områder på norsk sokkel hvor det i dag er olje- og gassvirksomhet. For lokalsamfunnene i Lofoten, Vesterålen og Senja, derimot, vil nye investeringer i infrastruktur, industri og støttefunksjoner, ha stor betydning i form av ringvirkninger og nye arbeidsplasser.

Kunnskap kastes over bord

Det er «produsert» rundt 90 rapporter om ulike effekter ved åpning av LoVeSe for produksjon av olje og gass. Våren 2013 sa daværende statsminister Jens Stoltenberg at det var på tide å ta neste skritt og gjennomføre en konsekvensutredning av LoVeSe.

Så langt har vi vært vitne til at Arbeiderpartiet og Høyre har gjort knefall for småpartiene i bytte for regjeringsmakt. Resultatet av denne unnfallenheten fra Ap og Høyre er at vi nå er vitne til at den skrittvise, kunnskapsbaserte tilnærmingen til utbygging i nye områder, som har dannet grunnlaget for politiske beslutninger kastes over bord og vi står igjen med et enormt pengesløseri.

Ikke automatisk ja til åpning

En konsekvensutredning av LoVeSE er ikke et automatisk ja til leting og produksjon slik motstanderne av hevder. En konsekvensutredning er en omfattende høringsprosess hvor befolkningen og lokale myndigheter blir tatt med på råd. Gjennom denne høringen kan vi få svar på om det er mulig å finne gode løsninger som bidrar til at ulike næringer kan leve side om side, samtidig som at man ivaretar viktige miljøhensyn.

En høy pris å betale

Om det er slik at konklusjonen har vært gitt på forhånd, hadde det vært bedre om pengene som så langt er brukt på innhenting av kunnskap, hadde blitt brukt direkte på de aktuelle lokalsamfunnene. Men slik er ikke politikken. Et nei til konsekvensutredning, er ikke nødvendigvis et ja til en satsing på vår region. Jeg våger derfor påstanden om at det blir folk i vår region som tar kostnadene med å rense partienes klimasamvittighet.

Og prisen kan bli høy. For i politikken er symboler god valuta.

 

 

Dette innlegget sto første gang på trykk hos Hegner.no