Inntil Norway Seafoods anlegg på Melbu starter opp med mellomlagring av levendefanget torsk, kan du komme utviklingen i forkjøpet og bli din egen ekspert – helt gratis.

Inntil nylig har kunnskapene omkring «Levendefangst» eller «fangstbasert akvakultur» som fiske, føring og mellomlagring av levende torsk dessverre for det meste sirkulert i akademiske kretser, og i mindre grad kommet næringsutøverne til gode.

Derfor har Bjørnar Isaksen og Kjell Ø. Midling skrevet en omfattende bok om temaet, og den er helt gratis for alle som er interessert. Boka heter «Fangstbasert akvakultur på torsk – en håndbok» og er tilgjengelig på internett.

Vi gjengir deler av bakgrunnskapittelet i boka her, mens du kan laste ned hele boka fra Havforskningsinstituttets hjemmesider via lenke nederst på siden.

«Levendefangst» eller «fangstbasert akvakultur» som fiske, føring og mellomlagring av levende torsk er en viktig del av, startet i moderne tid i Alta og Lofoten/Vesterålen på slutten av 1980-tallet. Fra den spede begynnelse og fram til i dag har fartøyene som har deltatt i dette fiskeriet, tilegnet seg mye praktisk viten og sitter i dag på en unik erfaringsbasert kunnskapsbase, og da i all hovedsak om hvordan snurrevad kan brukes til fangst av levende torsk. Svært mye av kunnskapen er basert på prøving og feiling, og gjelder alle deler fra fangstmønster, hivehastighet, ombordtaking/ røkting av fangst, føring av fisk til mottaks- og akklimatiseringsmerd, overføring og røkting og oppfôring frem til slakting. Når nye fartøy har meldt sin interesse for dette fiskeriet, har uerfarne fiskerne ofte startet uten noen form for opplæring, og samme feil har dessverre altfor ofte blitt gjentatt.

Tilsvarende er det flere anlegg som har tatt i mot levende villfanget torsk, i all hovedsak fra snurrevadflåten, som har manglet enkle råd og veiledning for hva som kreves av utstyr og prosedyrer for å kunne lykkes med denne nye formen for akvakultur. Den levende torsken har enten gått direkte inn i vanlig produksjon, blitt mellomlagret kort tid (4 til 12 uker) eller fôret frem til neste års sesong starter i januar. Også mottakssiden har tilegnet seg mye kunnskap om mottak og restitusjon, sortering, oppbevaring og fôring. I likhet med fangstleddet sitter mottakssiden med mye uskrevet erfaringsbasert kunnskap. Noen mottaksanlegg satset friskt på fangsbasert akvakultur, men ga opp aktiviteten etter kort tid. For å unngå lignende tilfeller vil det være viktig å få klarlagt årsakene til dette.

I tillegg til den erfaringsbaserte kunnskapen som for det meste er fremskaffet gjennom prøving og feiling av yrkesutøverne, har det også kommet resultater fra mer FoU-baserte prosjekter, i all hovedsak utført av Nofima AS, Tromsø, og Havforskningsinstituttet, Bergen.

Illustrasjon fra boka.

Forrige artikkelSkrei, torsk, kysttorsk – hva er hva?
Neste artikkelBilfergas avgangstider