Skulpturlandskap Nordland 25 år – hva nå?

80
skulpturlandskap nordland mannen fra havet
Foto: Øystein Lunde Ingvaldsen

Kronikk, av fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse i Nordland, Ingelin Noresjø (KrF)

For 29 år siden arrangerte Nordland fylkeskommune en kunstkonferanse på Vega. Kunstens fremtid i Nordland skulle diskuteres. Kunstneren Anne Katrine Dolven, som da bodde i Berlin, var invitert for å komme med sine tanker rundt temaet. Det var her hennes ide om et skulpturprosjekt første gang ble presentert. Dolvens tanke var at Nordland kunne sees på som et stort hus med mange rom (kommuner), der hvert av disse skulle få sin permanente skulptur. Samlingen skulle baseres på internasjonal samtidskunst, og utvalget gjøres av en gruppe internasjonale kuratorer. Selvsagt skulle den enkelte kommune selv få ta stilling til hvor vidt de ønsket å delta, og selvsagt skulle medvirkning i prosessene være lokalt forankret.

Den første skulpturen av den finske kunstneren Kain Tapper, stod ferdig på Vega i 1992 og fikk tittelen «En ny samtale».

Og en ny samtale ble det! I starten var det store og til dels heftige diskusjoner i kommunene, og mange var den gangen sterkt imot at det skulle brukes penger på kunst. Min påstand er at vi for første gang fikk en offentlig samtale som gikk over hele fylket. Kunstens funksjon og kunstnerens rolle ble debattert like mye om ikke enda mer rundt kjøkkenbordet og på arbeidsplassen som hos kunstlivet selv. «Alle» hadde en berettiget mening om skulpturene og om prosessen. Dette lokale engasjementet har i seg selv en uvurderlig verdi i et demokratisk samfunn. Vi kan si at gjennom Skulpturlandskap Nordland satte kunsten dagsorden som hørtes langt utenfor fylkets grenser!

Jeg konstaterer med glede at i dag er flere av skulpturene kommunens stolthet. De brukes nå aktivt i omdømmebygging av kommunen. Eksempler på dette er «Havmannen» av Antony Gormley i Mo i Rana og «Mannen fra havet» av Kjell Erik Killi Olsen i Bø i Vesterålen. Skulpturlandskap Nordland representerer en egenverdi i reiselivssammenheng. Det er spennende at kommersielt reiseselskap i sommer vil teste ut skulpturene som reisemål.

I jubileumsåret 2017 har vi lagt opp til flere større markeringer. Den første skjer i Vesterålen 27.mai med et heldagsprogram som omfatter skulpturen på Myre, utstilling på Galleri Jennestad i Sortland samt en større markering og festarrangement i Bø.

Så går det slag i slag gjennom hele året med lansering av ny bok om Skulpturlandskap Nordland, utstilling, foredragsserie og en rekke arrangement i Norge så vel som i utlandet.

25 år etter den første skulpturen kan vi konstatere at mye har skjedd. Kunst oppleves i dag i stadig større grad av flere, vi reiser mer og vi oppsøker kunst både i utlandet og hjemme hos oss selv. Flere arenaer for visning av kunst har kommet til i fylket vårt, ikke minst gjennom flere nye kulturhus som er blitt realisert de siste årene

Fra mitt ståsted ser jeg at tiden er inne for å ha fokus på kunstnerne. Jeg er overbevist om at det å ha kunstnere som virker i et lokalsamfunn er av stor berikelse. Hvordan skal vi så få kunstnere til å bo og virke i Nordland? Hvordan skal vi få de nyutdannede kunstnerne til å komme tilbake? Penger er viktig. Det burde være en selvfølge at kunstneren får betalt for det hun gjør, noe det enda dessverre ikke alltid er. Vi må sørge for at kunstnere kjøpes inn, at de gis oppdrag i både offentlig og privat sektor. Og altså at de får betalt for det de gjør.

Nordland fylkeskommune arbeider for tiden med en ny kulturstrategi for Nordland frem mot 2025. Selvsagt skal denne avspeile en fremtidig politikk også for det visuelle kunstfeltet.

I august inviterer derfor fylkesrådet til seminar -også denne gangen på Vega. Temaet er Kunst i det offentlige rom, og hvordan kan bruke kunst og våre kunstnere i by- og samfunnsutvikling. Sammen med kunstnere, institusjoner, kommuner og alle andre interesserte skal vi se på kunstens betydning i videre utvikling av fylket vårt.

Det ligger et stort ansvar på Nordland fylkeskommune i stadig å vitalisere «En ny samtale». Det ansvaret tar vi med glede. Godt jubileumsår!