Skrei, torsk, kysttorsk – hva er hva?

423
Foto: Havforskningsinstituttet
Foto: Havforskningsinstituttet

For uinnvidde er det kanskje ikke alltid så enkelt å holde rede på begrepene skrei, torsk og kysttorsk. Her gjør vi et lite forsøk på å skille klinten fra hveten – for å si det litt folkelig.

I vårt område heter skreien formelt ”nordøstarktisk torsk”, for øvrig den største torskebestanden i verden. Dermed burde mesteparten av eventuell forvirring om torsk/skrei være borte, men når blir torsken skrei?

Det latinske navnet er Gadus morhua. Gadus er også med i navnene på noen av de nye moderne og havgående trålerne. Skreien går også under navnene jedd, jadd og bruning. Maks størrelse er målt til 169 centimeter og 55 kilo.
Rovfisk
Skreien er en rovfisk som for det meste holder seg ved havbunnen. Føden er i all hovedsak fisk (også kannibalisme) og krepsdyr/bunndyr. I Barentshavet kan den i deler av året oppholde seg i de frie vannmassene, altså ikke så nær bunnen. Ungfisk fra null til to år spiser mye dyreplankton.

Skreið
I følge Bokmålsordboka kommer ordet skrei fra det norrøne ordet ”skreið”. Dette er beslektet med ordet å skride, altså en flokk som farer framover. I desember og januar begynner den kjønnsmodne nordøstarktiske torsken, eller skreien, å vandre fra Barentshavet til gytefeltene mellom Finnmark og Vestlandet.

Gyting
I februar til april kommer den gyteferdige torsken, altså skreien, i store mengder til Lofoten og Vesterålen og slipper eggene sine i de frie vannmassene i perioden februar til april hvert år. Senere driver egg og larver med strømmen til Barentshavet.

Lofoten og Vesterålen
I følge det lokalbefolkningen har kjent til i århundrer og Havforskningsinstituttet bekrefter på sine hjemmesider, ligger de viktigste gytefeltene for torsken utenfor Lofoten og Vesterålen. I de senere år har en stadig større del av skreien blitt fanget utenfor Vesterålen. Enkelte hevder derfor at det ikke lengre er snakk om et Lofotfiske, men et Vesterålsfiske. Derom strides de mer eller mindre lærde fortsatt.

Starter ved høstjevndøgn
Skreien vandring styres av spesielle vandringshormon som reguleres av lengden på dagen i forhold til temperaturen på i sjøvannet. Torskens modning starter når dagene blir kortere enn natta, altså rundt høstjevndøgn.

Strømvirvler i havet
I havet utenfor Lofoten danner det seg strømvirvler i sjøen. Resultatet er at torskeeggene og senere torskelarvene kan oppholde seg i området i flere uker før ferden med strømmene nordover starter. I følge Havforskningsinstituttet gir strømvirvlene gunstige forhold under det første næringsopptaket. Noe av forklaringen på dette er at byttedyrene rødåte, som i perioden er i sine tidligste stadier, konsentrerer seg i slike strømvirvler sammen med torskelarvene. På bankene utenfor Vesterålen er det også virveldanning, men i dette området holder ikke på larver og plankton like lenge.

Hunntorsken venter i utkanten
Selve gytingen skjer i en slags runddans der hannfiskene holder seg i midten og hunnfiskene oppholder seg i utkanten av gyteområdet. Når hunntorsken er klar til å gyte svømmer hun inn til hannene. Selve gyteakten er finstemt med fastlagte regler for kurtisering og etterfølgende svømming buk mot buk i noen sekunder. Samtidig blir egg og melke sluppet i sjøvannet samtidig. Hver hunntorsk gyter mellom 15 og 20 porsjoner med egg med cirka tre dager mellom hver gang.

Kysttorsken mest i fjordene
I tillegg til skrei finnes det flere bestander av kysttorsk langs kysten fra Stadt til russergrensen. Kysttorsken gyter langt inne i fjordene eller i sidearmer i større fjordsystemer, også i samme område som nordøstarktisk torsk. Utbredelsen er fra innerst i fjorder og ut til Eggakanten. Merking av kysttorsk har vist at den er svært stedbunden og i liten grad gjør store vandringer.

Kilde: Havforskningsinstituttet