Miljøvernere uten snev av lokalkunnskap

364

Landsstyremøtet i Natur og Ungdom har nylig hatt møte, og har også denne gangen uttalt seg kritisk om den viktige trålerflåten og trålerkonsesjoner. De har utrolig nok også skrevet brev til til både ”kommunestyret i Melbu” og ”kommunestyret i Stamsund”. Slå den!

Som vi vet har verken Melbu eller Stamsund egne kommunestyrer, men er lokalsamfunn i kommunene Hadsel og Vestvågøy. Avstanden mellom Natur og Ungdoms adresse i Torggata i Oslo og nordnorske fiskefelt er tydeligvis fortsatt for stor. Ja, så stor er avstanden at Natur og Ungdom har krevet brev til en rekke kommunestyrer som ikke eksisterer: Kommunestyret i Mehamn, Melbu, Båtsfjord, Kjøllefjord, Stamsund og Honningsvåg. Alt i følge en artikkel som sentralstyremedlem Helene Lind Jensen (bildet) i Natur og Ungdom har publisert på organisasjonens egen hjemmeside.

Når det er sagt, har landsstyremøtet i Oslo nylig krevd at regjeringen legger til rette for en bærekraftig og miljøvennlig struktur i fiskerinæringa, opprettholder kravet om leveringsplikt til fiskerianleggene i Nord-Norge og lar fiskekvotene forbli på lokale hender!

– I 2005 kjøpte Aker-konsernet fiskerianlegg i Nord-Norge. Med på kjøpet fikk de fiskekvotene som fulgte med. Forutsetningen var at Akers trålere skulle fortsette å levere fisk til anleggene, for å sikre lokal foredling av fangsten og verdiskapning. Nå ønsker Aker å sentralisere driften til to anlegg i Nord-Norge, og ta med kvotene på lasset. Retten til ressursene flyttes fra lokalsamfunnene i nord, muligheten for et bærekraftig kystfiske legges ned, slår sentralstyret i Natur og Ungdom fast gjennom denne uttalelsen:

  • Fisken som fanges utenfor kysten av Norge bør i størst mulig grad foredles på norske anlegg. Å opprettholde foredlingsanlegg i nord er nødvendig for at kystfiskeflåten skal ha et sted å levere fisken sin. Lokal foredling er nødvendig for å opprettholde det bærekraftige norske kystfisket.
  • Kystfiskeflåten representerer en bærekraftig måte å forvalte de norske fiskeriressursene på. En sjark eller linebåt bruker mindre energi enn store trålere på å fange den samme mengden fisk. Å la fisken selv svømme inn til kysten, og tilrettelegge for fiske uten lang transport og den energikrevende tråling langs havbunnen, er mindre drivstoffkrevende og fører til lavere klimagassutslipp. Det er miljøvennlig å legge til rette for levering av fersk fisk til landanleggene langs kysten.
  • Bunntråling med store trålposer langs havbunnen har dramatiske konsekvenser for livet på bunnen av havet, og tråling i områder med korallrev fører til ødeleggelse av viktige yngle- og oppvekstplasser på havbunnen. Dette er en miljøtrussel som ikke er synlig, livet på havbunnen er langt fra godt nok kartlagt.
  • Et bærekraftig kystfiske er avhengig av at det fortsatt er et tak på hvor mange fiskekvoter man kan samle på en båt. Kvotene bør i hovedsak tilhøre båtene langs kysten, for at retten til ressursene fremdeles skal tilhøre fellesskapet. Forutsetningen for å tillate trålfiske i Norge var fortsatt levering til industrianleggene i nord. Den plikten må opprettholdes. Kystfiskerne er avhengig av å ha kort vei til landanleggene. Vi kan ikke risikere at de legges ned og at fisken sendes til foredling i Kina.
  • Fiskeriressursene må forvaltes på en måte som ikke gir fare for overbeskatning og fordeles slik at fiskeriene bidrar til matsikkerthet, og at kystbosettingen og det bærekraftige kystfisket opprettholdes
  • Natur og Ungdom, samlet til landsstyremøte 4. Februar 2014, krever at Norge, som verdens fremste sjømatnasjon opprettholder kravet om leveringsplikt til fiskerianleggene i Nord-Norge, legger til rette for en bærekraftig struktur i fiskerinæringa og et bredt og miljøvennlig kystfiske i Nord!