Kirsten Flagstad tilbake i stuene på Melbu

Ett hundre år etter at Kirsten Flagstad kom til Melbu og hovedgården som Gunnar Frederiksens forlovede, arrangeres et sangseminar til hennes minne nettopp her. Seminaret ble innledet med et musikalsk foredrag av Kjell Hillveg i ei fullsatt stue i hovedgården, i ei stue der Kirsten Flagstad selv har sittet og kanskje også sunget.

Av: Geir Johansen

Kirsten Flagstad er viden kjent som en av det forrige århundrets største stemmer. Tilhørerne til Hillvegs foredrag fikk et levende innblikk i livet til både mennesket og sangerinna, fra tidlig barndom til dødsleiet, fra seksåringen som motvillig tar pianotimer til en aldrende operastjerne som sykner hen i smerte. Størstedelen av kvelden ble naturlig nok viet til hennes musikalske utvikling og hennes prestasjoner som sangerinne. Et rikt utvalg av musikkinnspillinger utgjorde stammen i foredraget og rundt dette flettet foredragsholderen inn fortellinger, humoristiske anekdoter og innsiktsfulle betraktninger som utdypet de musikalske eksemplene som ble presentert. Samtidig hørte vi om strikketøy og broderier, og en verdensstjerne som innrømmet at hun kunne sovne på scenen under langtekkelige partier.

Kveldens foredragsholder, Kjell Hillveg, er kjent i alle fall for mer voksne og musikkinteresserte fjernsynsseere og radiolyttere blant annet som deltaker i «Kontrapunkt» og mangeårig programleder i «Klar en klassiker». Han er kunnskapsrik og fortalte med innlevelse og lun humor om et tema som opptar ham og om en person som tydelig fascinerer ham. I 2008 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for sin innsats for formidling av klassisk musikk.

Etter eget utsagn arbeidet Hillveg i musikkforretning fra han var 16 år til han gikk av med pensjon i en alder av 69 år. De fleste av oss som har vært innom og handlet hos ham, har nok med oss et minne derfra om hans innsikt og engasjement for musikken. En handel der kunne bli en opplevelse. Det blir aldri det samme å laste ned en musikksnutt fra nettet.

Hillveg brukte et rikt tilfang av kildemateriale i sitt foredrag. Kildene til Kirsten Flagstads liv og virke er mange, særlig i form av innspillinger, men også bøker og annen litteratur. Det finnes imidlertid bare ett eneste kort filmklipp fra 30-tallet, der hun synger Brünnhildes kamprop «Ho jo to ho!» fra Valkyrien. Klippet er kort, men absolutt både severdig og hørverdig.

Da Kirsten Flagstads forlovelse med Gunnar Frederiksen ble brutt, fikk hun med seg sjenerøs økonomisk støtte fra Maren Frederiksen, som kunne ha blitt hennes svigermor. Denne støtten ga Kirsten Flagstad muligheten til å reise til Stockholm for å studere musikk. Deretter startet ei utrolig reise i musikkens verden og til operascener i flere land. Hillveg trakk tilhørerne villig med på reisa, også til mer ukjente kriker og kroker.

Rikt utvalg av musikkeksempler
Tilhørerne fikk ta del i eksempler fra Kirsten Flagstads første innspilling som 19-åring til hennes siste innspillinger i en alder av 63 år. Utvalget hadde et stort spenn fra sarte toner av Mahler, slik som i Kindertotenlieder: Oft denk’ ich, sie sind nur ausgegangen, til dramatiske arier av Wagner. Her var lidenskap og kjærlighet, tragedie og sorg. Her var ikke bare opera, men også operette, og ikke minst et godt utvalg av sanger eller lieder.

Foredraget ble innledet med Flagstads første innspilling med orkester i 1914. Plateselskapet nøyde seg ikke med pianoakkompagnement til en slik stemme. Det er fascinerende å høre klarheten og styrken i stemmen så tydelig gjennom knitring og sus i et opptak som er passert 100 år.

For mange framstår Flagstad kanskje først og fremst som en stor tolker av Wagner, ikke så rart med tanke på det store antallet opptredener hun har hatt som blant annet Brünnhilde og Isolde. Hillveg vektla imidlertid også Flagstads mindre kjente roller her til lands og innspillinger av norsk musikk, til dels musikk som i dag er lite kjent og sjelden spilt. Allerede i 1915 sto hun på scenen i Kristiania som Aagot i Fjeldeventyret av Waldemar Thrane. De færreste av tilhørerne kjente nok til Sigurd Lies sang til Aslaug Vaas tekst om flaggermusa eller skinnvengjen som vi også fikk høre.

Musikkeksemplene spente altså fra det velkjente som de fleste kunne nikke gjenkjennende til, til melodier og tekster som nok utgjorde et første møte for flere. Kjell Hillveg frydet seg da han skulle presentere sin personlige favoritt: Blonde nætter fra Alf Hurums opus 13: Sanger, med tekst av Vilhelm Krag.

­– Blonde netter, sa Hillveg og smakte på ordene; kanskje slik som det er her, når det aldri blir riktig mørkt.

I det han skulle sette på musikken, snudde han seg mot tilhørerne og gjentok at dette som vi skulle til å få høre virkelig var hans favoritt, som ikke en gang den store impresjonisten Ravel kunne ha skapt. Så tok han seg i det og tilføyde humrende:

– Vel, han kunne nok ha gjort det, men han gjorde det ikke.

Deretter strømmet tonene ut mens han smilte tilfreds og tilhørerne lyttet andektig.

Legg merke til …
I tillegg til fortellinger og betraktninger ble musikkeksemplene ledsaget av konkrete lytteinstruksjoner fra Hillveg. Her skulle vi legge merke til diksjon og frasering, hvordan Kirsten Flagstad forsiktig trakk seg tilbake på enkelte høye toner, og hvordan hun leverte en flott «avslutning i pianissimo». Innimellom var det forholdet mellom solist, dirigent og orkester som ble belyst:

– Hør hvordan hun nærmest løper foran orkesteret på slutten.

Han brukte eksempler som kunne imøtegå noen av dem som har kritisert Flagstad for å synge for rolig og uten temperament, at hun var flegmatisk. Han viste at hun hadde et stort spenn, både i register og i innlevelse.

Eksemplene ble spilt uten kommentarer underveis, men med et forsiktig smil og et lite nikk, eller en lett bevegelse med armen, antydet han når det ene og det andre skjedde, nettopp slike øyeblikk og momenter som han hadde bedt tilhørerne om å være oppmerksomme på.

Når det er snakk om Flagstad, er det bortimot umulig å komme utenom Wagner. Hillveg spilte blant annet duetten Liebesnacht fra Tristan og Isolde, 2. akt, i et opptak med Kirsten Flagstad og den danske tenoren Lauritz Melchior fra 30-tallet. Innledningsvis ber Hillveg tilhørerne lytte til hvordan kjærligheten mellom Tristan og Isolde blir alt mer ekstatisk, og hvordan dette uttrykkes utelukkende gjennom musikken, før han tilføyer med et sukk:

– Vel å merke når operaen settes opp som den skal.

Deretter trykker han på «play». Duetten varer i 7-8 minutter, Tristan og Isolde gir sine følelser til kjenne, tilhørerne lytter i stillhet, Hillveg nikker, ser utover forsamlinga, antyder et høydepunkt ved å løfte et øyenbryn eller gi et lite nikk. Her er det innlevelse og ekstase, uttrykt utelukkende gjennom musikk.

Internasjonalt sangseminar
Wolfgang Jahn både introduserte og takket kveldens foredragsholder. Han informerte også om sangseminaret med deltakere fra flere land: «Mesterklasse i Kirsten Flagstads fotspor». Sju unge sangere mottar veiledning av professor Turid Karlsen fra Musikhochschule Stuttgart. Hun er en av Norges mest anerkjente sangpedagoger. Det hele avsluttes med konsert lørdag kveld i Arbeideren. En fyldig omtale av mesterklassen finnes på Nordland Akademis nettsider.

Av hensyn til det internasjonale publikummet snakket Kjell Hillveg engelsk, men han slo over til norsk innimellom når iveren ble som størst. Han snakket presist og variert engelsk, men inderligheten og kjærligheten til musikken kommer enda sterkere fram når han snakker norsk. Slik sett var det greit at han slengte på et og annet norsk ord og uttrykk. Foredraget varte i to strake timer. Det var tydelig at foredragsholderen hadde mer å by på, men tida var omme. Taktfast applaus fra tilhørerne viste at dette ble verdsatt.