Hovedgård fra 1800-tallet

641
–Annonse– [artikkeltopp]

Melbu hovedgård (egentlig Melbo hovedgård) ligger sentralt på Melbu, opp mot fjellet. Gården består av fire bygninger som ble reist på 1800-tallet: Hovedbygning/bolig, tjenerbolig, stabbur og vognhus. Alle bygningene er tilbakeført til det uttrykket de hadde omkring 1900. Hovedbygningen er restaurert innvendig.

hovedgarden-melbu-sorsiden-660-440En storslått hage foran hovedbygningen er også restaurert. Vest for hovedgården ligger et vidt parkanlegg på 25 mål som delvis er satt i stand og gjort tilgjengelig for allmennheten ved anleggelse av stier og broer. Melbu hovedgård utgjør i dag kjernen av Vesterålsmuseet på Melbu.

Ny hovedbygning
Erich Coldevin (1803–1947) fra Dønnes kjøpte det som på den tiden ble kalt storgården Melbu, i 1832. En gammel bebyggelse ble revet og et nytt tun ble etablert. Han utvidet drifta på gården og bygde ny og ruvende hovedbygning omkring 1845. Dette har lenge regnet som det største bolighuset nord for Trondheim. Christian Frederiksen gjorde senere visse endringer på bygget, men den opprinnelige arkitekturen er fortsatt bevart. Christian Frederiksen var Coldevins barnebarn. Frederiksen omformet Melbu fra handelssted til industristed. Han fikk bygget veranda omkring 1900 og bislag omkring 1912.

Sønnen Gunnar Frederiksen, som overtok hovedgården etter at faren Christian Frederiksen døde i 1929, valgte imidlertid å bo i en moderne villa på Riarhaugen – som i dag er kommunalt bosenter. Melbu hovedgård opphørte derfor å fungere som bolig omkring 1930.

Nordland Landbruksskole
Med et avbrekk under krigen, ble Melbu hovedgård leid ut til Nordland Landbruksskole fra om lag midten av 1930-tallet og fram til 1957. Landbruksskolen brukte huset til både bolig og skolelokale. Under 2. verdenskrig holdt tyskerne til i hovedgården. i årene 1946 til 1957 var det på nytt landbruksskole. Disponenten ved Nora fabrikker disponerte dessuten boligen fra 1949 til 1957. Fabrikken hadde styrelokale i huset frem til 1970. Ellers var huset utleid som leiligheter.

foran-melbu-hovedgard-1902-660-440
Bildet er fra «Den norske Handelsstands Fællesforening» sitt ordinære generalforsamling i 1902, foran Melbu Hovedgård. Foto: Ukjent.

På 1960-tallet ble arkene på nordsiden revet. Taket ble tekket med bølgeeternitt i stedet for krumtegl. Vestveggen ble også kledt med eternitt. Frem til 1970-tallet hadde bygningene ulike funksjoner. På det tidspunkt sto hovedbygningen til forfall, men en lokal mobilisering skaffet midler til restaurering. Fra 1976 ble bebyggelsen overdratt til Vesterålsmuseet. Det var begynnelsen på en omfattende restaurering av bygningsmassen. Museet er  i dag en avdeling av Museum Nord med utstillinger og møtelokaler i hovedbygningen.

Omfattende restaurering
Det er lagt ned en betydelig innsats i å rekonstruere og tilbakeføre hovedbygningen slik den var mellom 1890 og 1920. Hovedbygningen ved Melbu hovedgård er i dag tilrettelagt for arkitektonisk og lokalhistorisk omvisning. Hovedbygningens interiør er tilbakeført til glansperioden rundt slutten av 1800-tallet. Utvendig framstår husene på tunet stort sett som de var like etter 1900-årsskiftet. Dette gjelder også den arkitekttegnede hagen. Den tilstøtende 25 mål store parken er dessuten stadig under utvikling.

hovedgarden-melbu-uthuset-440-660Mektig symbol
Melbu hovedgård framstår i dag som et mektig symbol på de nordnorske nessekongenes rikdom og makt. Hovedbygningens stuer og saler gir besøkende en fornemmelse av «kongsgården» i eventyrene. Her kan man oppleve veggfaste malerier av lofotkunstnerens Gunnar Berg. Sjablongutsmykninger av dekorasjonsmaleren Henning Welford bidrar også til å øke bygningens kunstneriske verdi.

Hovedbygningen benyttes i dag til kulturelle arrangementer som utstillinger, lokale kulturbegivenheter, møter, kurs og konserter. Deler av stabburet er også åpent for publikum. Tjenerboligen vis avis rommer i dag museets kontor og fotoarkiv. Vognhuset har funksjon som verksted og lager.