Grunneier Nikolai Bøe Olsen ber statens forlengede arm i Nordland om å stoppe Hadsel kommune i reguleringssaken rundt Kjerkåsen på Hadsel.
Nikolai Bøe Olsen på Lekang i Hadsel kommune har i et brev datert 15. september 2016 klaget kommune inn for Fylkesmannen. Klagen gjelder i følge grunneieren Hadsel formannskap sitt vedtak av 19. februar 2016 angående reguleringsendring for Kjerkåsen boligfelt (HØ3) på Hadsel.
– Jeg har sendt innsigelse til Hadsel kommune på vedtaket om å stoppe ei lovet og planlagt reguleringsendring, men får ikke skriftlig svar fra kommunen, skriver Nikolai Bøe Olsen i klagen. Han mener at kommunen har gitt muntlig beskjed om at klagen til kommunen var avvist.
– Det har gått flere måneder og jeg har blitt lovet omgående skriftlig svar, – nok en lovnad som ikke holder. Jeg går ut fra at fylkesmannen oppnår svar fra kommunen.
Hans innsigelse til vedtaket bygger på at saksopplysningene og begrunnelsen for vedtaket er feil og misvisende på flere punkter:
- Veirett og adkomst er avgjort i et rettsoppgjør forlangt av kommunen og skal ikke endres med å beholde unødvendig regulering på min eiendom.
- Problematisering av å forskyve en veitrase fem-seks meter i en reguleringsplan hvor spaden fortsatt ikke er satt i jorda.
- Nevnte innløsningsrett vil bortfalle ved å ta min eiendom ut av planen.
- Saksframlegget mangler opplysning om hvorfor vedtak om reguleringsendring ble vedtatt i 2014.
– Kampen for å få min eiendom ut av reguleringsplanen har nå pågått i 14 år, og saka har bygd seg opp til et eksempel på slett kommunal forvaltning. Den bestående reguleringsplan av 2006 inneholder hemmelige befaringer, feilopplysning, manipulasjon med tinglyste dokumenter og flere brudd på forvaltningsloven, hevder han.
– I denne klage tar jeg også med dokumentfusk. Fusket framgår av det notat jeg sendte kommunen den 25.04.2016. Til dette notat kan jeg tilføye at min eiendom pussig nok var tilbake i saksdokumentet under klagebehandling i samme sak, mener grunneieren.
– Tross alle avslag har jeg, opp gjennom årene, holdt saka varm, og rundt 2010 tok kommunen til fornuft. De lovte reguleringsendring, dog med krav om rettslig avgjørelse om veiretten. Jeg fikk medhold i to rettssaker og i 2014 gjorde kommunen vedtak om reguleringsendring for å rette opp i tidligere feil. Dette vedtak ble nå i 2016 omgjort, og lovnader samt to rettssaker ble feid til side, skriver han.
– Argumentasjonen for helomvendingen er både spinkel og uholdbar.
Jeg er meget spent på kommunens kommentarer til min innsigelse, – når de engang foreligger.
Han poengterer også det han mener er flere skjebnesvangre feil og lovbrudd i reguleringsplanen av 2006 først ble oppdaget i 2012 da han anla rettssak mot utbygger angående veiretten.
– Disse lovbrudd har jeg latt ligge, da den lovede reguleringsendringa ville ordne opp i saka. Med andre ord bygger reguleringsplanen av 2006 på feilopplysninger, manipulerende dokumentasjon og flere grove brudd på forvaltningsloven. Det er ikke til å legge skjul på at Hadsel kommune og Nordland fylkeskommunes saksbehandling i min sak er lite å være stolt av.
Grunneieren i Kjerkåsen spør også om Fylkesmannen kan godta at del av et fornminne blir ødelagt av en prosjektert vei i planen?
– Fornminnet jeg sikter til er av fylkets arkeologer beskrevet som «sannsynlig førreformatorisk». Vei nr.1 i planen går rett over fornminnet. Er det riktig at avgjørelsen om skjebnen til dette fornminne flyttes ned fra fagnivå til teknisk avdeling i Hadsel kommune, spør han i klagen til Fylkesmannen i Nordland.
Han håper fylkesmannen som klageinstans kan ta stilling til følgende punkter:
- Har Hadsel kommune rett til å anse min eiendom som del av reguleringsplanen når eiendommen ikke er nevnt i saksdokumentet for endelig vedtak av planen? Hva ligger til grunn for at min eiendom er ute av dokumentet under innsyn og endelig vedtak, for så å være tilbake i saksdokumentet under klagebehandling noen måneder senere?
- Kan Hadsel kommune beskytte en reguleringsplan som bygger på usannheter og en rekke brudd på forvaltningsloven samt ulovlig dokumenthåndtering?
- Er det i tråd med god kommunal forvaltning å omgjøre tidligere lovnad og vedtak uten tungtveiende begrunnelse?
- Kan en kommune bruke økonomi og besparelse til unnskyldning for å begå urett mot meg som grunneier?
- Er det akseptabelt at rådmann og formannskap skaffer en utbygger en personlig rettighet på min bekostning? (Ifølge saksdokumentenes innhold og opplysninger fra et formannskapsmedlem er det mulig at formannskapet var i god tro. De kjente ikke sakens bakgrunn).
Teknisk sjef Mats André Aas i Hadsel kommune opplyser at kommunen er i ferd med å behandle klagen fra Nikolai Bøe Olsen, men at de ikke vil kommentere saken før klagen er ferdig behandlet.
