Gode forhold i Melbu fiskerihavn

384

Havna på Melbu ble sommeren 2008 formelt ei statlig fiskeri- og trafikkhavn etter at Kystverket hadde investert mer enn 100 millioner kroner på ny molo der det gamle mologapet ble lagt igjen og et nytt ble åpnet mot sør, i ly av uvær fra vest.

Åpningen av den nye fiskerihavna markerte på sett og vis at det var over 100 år siden de første havnearbeidene tok til på slutten at 1890-tallet. Allerede da hadde man forstått at de naturgitte forholdene ikke lå til rette i forhold til storm og uvær.

Det var væreier og handelsmann Christian Frederiksen som først tok initiativ til å forbedre havneforholdene. En kombinasjon av statlige og private midler gjorde at arbeidet kom i gang i 1908/1909.

Da som nå var det Kystverket i Kabelvåg som hadde ansvaret for arbeidene. I 1912 var den første delen av moloen ferdig, ut til det som da ble kalt Jægtskjæret. Under første verdenskrig ble det bygd molo ved Svinøya, der fiskeindustrimuseet ligger i dag. Denne delen av havneutbygginga ble avsluttet i 1922.

På 1930-tallet ble det etablert molo og vei over Gulstadøya. Med blant annet fiskedampere på hava var Melbu i ferd med å bli en betydelig fiskerihavn på den tiden. Melbu framsto som det kommersielle sentrum i Vesterålen.

Under andre verdenskrig var det også hektisk aktivitet for å utbedre havneforholdene, finansiert av tysk kapital. Siden krigens dager var det fiskeindustrien og den tilhørende trålerflåten som utgjorde ryggraden i stedets utvikling.

Det er siden da gjennomført mudring av havna i flere omganger: Midten av 1950-tallet, 1970-tallet og på 1980-tallet knyttet til bygging og utvidelser av kaier.

Siden havneinnløpet vendte mot vest gjorde sjødrag og dårlig vær at liggeforholdene i hava til tider fortsatt var svært urolig. Kravet var at havneinnløpet måtte flyttes fra vestsiden av havna. Havneplanen for Melbu ble vedtatt i 1995, og et et nytt storprosjekt var født på Melbu.

I 2008 kunne stedet ta i bruk det nye innløpet som vender mot sør, og som holder bølger og uvær på armlengs avstand. I dag sies det at havna er den beste nord for Trondheim.

Havnetbyggingen skulle danne grunnlag for ny vekst på Melbu, men siden den nye moloen sto ferdig, har det imidlertid skjedd lite når det gjelder vekst i fiskerihavna. Enkelte heller til å hevde at utviklingen har ligget i dødvanne siden. Derfor er det mange som venter på en renessanse der man ser for seg Melbu som en mulig framtidig oljehavn, eventuelt som miljøhavn for den kommende oljeindustrien.