Da de første innvandrer kom til Norge oppdaget de tidlig de ressursene som befinner seg langs kysten vår. Fisken har helt siden steinalderfolket levde vært en viktig næring. Folk fisket i sjø, vann og elver. Dermed kan man si at fiske tidlig var et viktig ressursgrunnlag for befolkningen langs kysten og blir verdien til havs forvaltet rett kommer det til å være en viktig næring i lang tid fremover.

Av Simon Johnsen

2016-09-22-simon-hagvag-johnsen_portrettEt viktig grunnlag for handelen med sør var skreifisket i Lofoten og sildefisket i Nord-Norge. Siden 1000-tallet har fiskeriet utviklet seg til å bli mer næringsrettet og industrielt. Fra 1960 til 1975 gikk antall hel og- deltidsfiskere ned fra 61 000 til 35 000. I perioden etter 1983 flatet nedgangen ut noe, men de siste årene har vi sett en reduksjon i antallet yrkesfiskere. I dag er det dessverre slik at flere fiskere pensjonerer seg enn fiskere som kommer inn.

Den eldre generasjon går ut og en ny generasjon er på vei inn, deriblant Tobias Kristoffersen som nettopp har bestått fagbrevet opplyser OKNN (Opplæringskontoret for Nordre Nordland på Facebook). Han er slett ikke alene, men vi trenger flere i en så viktig næring. Dagens økonomiske rammer er ikke gode nok for unge lovende fiskere. En konsekvens av dårlig rekruttering av unge fiskere, kan bety dårlig utvikling og verdiskapning for kommunene i Nordland og andre kystkommuner. I mange av kystkommunene i Nordland er fiskerinæringen sentral og viktig for hele samfunnet. Dagens lærlingekvoter og praksiskvoter skal være et viktig tiltak for å bidra til at flere unge velger å begynne som fisker. I tillegg er de viktig for å gi elever og lærlinger et riktig innsyn i hvordan det er å være fisker. En variert flåte og en rettferdig fordeling av vårt matfat er med på sikre kystsamfunn en god fiskeriressurs i fremtiden som også vi unge kan nyte godt av.

Simon Johnsen er fylkestingsrepresentant fra Lofoten for Nordland Arbeiderparti

Utkast av fisk er ikke bare et nasjonalt problem, men også et langt større miljøproblem. Langs hele vår kyst beveger det seg mange fiskefartøy, og alt for av få de som driver med utkast blir oppdaget. Utkast av allerede fangst, død eller døende fisk, forekommer sannsynligvis i mye større omfang i verden og i våre farvann en det som er kjent. Havet er vår fremtidslevebrød og må bli forvaltet med omhu og fornuft. Praksisen skader den enkelte fiskebestanden og havets økosystemer. Samtidig som det er snakk om etisk og en uansvarlig forvaltning for vår fremtid. Det å oppdage utkast av fisk i dag er veldig likt det å lete etter nålen i høystaken ,med mange tusen fiskefartøy og med få midler til politi og kystvakt er oppgaven svært krevende. I tillegg vet rederiene og kaptein at utkast er vanskelig å bevise og gir heller ikke mye tap økonomisk. Skal vi i fremtiden klare og forvalte de ressurser som finnes her, må vi være strengere på utkast og en holdningsendring må bli mer fremtredende i hele næringen. Kontrollarbeidet må sikre de ressursene de treng gjennom politiet og påtalemyndigheten. Internasjonalt samarbeid og dialog er også veldig viktig for å forhindre uenigheter om ressurskontrollen vår.

I dag som før styres verden i stor grad på økonomisk vekst som skapes gjennom internasjonal handel. Helt siden avtaler som GATT, WTO og EØS-avtalen har handel internasjonalt skutt fart. Endringsprosessen som fiskerinæringen opplever henger i stor grad sammen med den internasjonale handelspolitikken som føres. Norge er i dag i beinhard konkurranse med Europeere og asiatiske land. Lovendringene og endringene som har skjedd i fiskerinæringen har kommet som en enkeltvis endring og ikke i takt med å tilrettelegge seg for tiden. Norge er i dag ledende på fiskeri samtidig bør vi utfordre oss å spørre om vi kanskje må begynne å gå bort fra den norske fiskeripolitikken til en politikk som bidrar til at vi henger bedre med i tiden som kommer internasjonalt.

I gjennom årene har det blitt endret kvotestruktur på fiskeriflåtene flere ganger. Likevel går debatten rundt å endre kvotene for fiskeflåten under 11 meter. I Lofoten og Vesterålen er mange av disse båtene kjernen til samfunnet og fiskerisamfunnet lever av de. Flåten er lønnsom og det er heller ikke overkapasitet. En slik ordning med endring vil føre til at de som har mest kapitalt, vil samle kvoterettigheter, for å sikre seg fremtidige rettigheter. Mens nye fiskere som Truls vil komme til å betale en høy pris for å komme seg inn i fisket. Kystflåten har i dag veldig lave driftsutgifter, lav energiforbruk og lokal kunnskap. Samt har de vært her siden 1000-tallet og om jeg får bestemme skal de være her i 1000 år til. En slik politikk vil være svært skadelig for kystkommunene og mitt hjem Lofoten.

Forrige artikkelSortlending må seks måneder i buret for NAV-svindel
Neste artikkelMelbu-arrangement dro to av tre deltakere i kulturuka