Dine private Melbu-bilder er gull verdt

285
melbu-bilder
Dette bildet er tatt på Melbu på slutten av 1950-tallet. Det er tydeligvis cirkus på Melbu denne dagen. Bildet er et godt eksempel på hva slags fotografier som Vesterålsmuseet på Melbu nå er interessert i. Bildet er tatt i krysset P.A. Kvaals gate og Strandgata. Bygget rett fram er «Kringsjå». Bygget til venstre er den gamle «Tollergården».

Visste du at akkurat dine private Melbu-bilder kan være gull verdt for stedets historie? Nå vil Vesterålsmuseet ha mange bilder fra Melbus hverdagsliv.

– Mange tror at de private bildene ikke er noe å snakke om, og derfor bringer de ikke bildene fram i offentligheten. Nå vil vi ha Melbu-folk i tale, slik at vi kan dokumentere hverdagslivet på Melbu for framtida. Det sier museumskonsulent Laila Johnsen ved Vesterålsmuseet på Melbu.

Hun er prosjektleder og primus motor for det innsamlingsarbeidet som Vesterålsmuseet nå starter i kommunen.

Vil ha flere bilder
– Melbu har et stort forsprang på andre stedene i kommunen gjennom den innsamling og dokumentasjon av fotografier som Vesterålsmuseet har gjort gjennom mange år. Vi har med andre ord mange bilder, men nå vil vi ha enda flere. Og vi må ha dem før det er for sent og bildene forsvinner for godt, sier en entusiastisk prosjektleder til 8445melbu.no – når vi møter henne i ærverdige Melbo hovedgård.

(saken fortsetter under bildet)

2015-04-09-laila-johnsen-museum-nord
Museumskonsulent Laila Johnsen foran et maleri på Melbo hovedgård. Bildet er en gave fra Chr. Frederiksens oldebarn, Anne Grüner Hegge Hawkins. På bildet ser vi fra venstre Hunde-Per med engelsksetter, Chr. Frederiksen til hest med børse, Maren Frederiksen og Jens Frederiksen, lillebror til nessekongen – Chr. Frederiksen. Malleriet er fra 1929 og basert på et fotografi. Rytterne var ikke med på det opprinnelige fotografiet.

Fram til 1990
Museet er interessert i absolutt alle bilder fra før 1960, og gjør et utvalg blant andre bilder fram til 1990. Det er dermed bare å finne fram fotoalbumet. Kanskje er noen av de bildene som du ikke tror har noen verdi for andre, nettopp de bildene som Vesterålsmuseet er på jakt etter.

Digitaliseres
Det er både fordeler og ulemper med å gi bilder til museet. Bildet ditt blir digitalisert og tatt vare på for dokumentasjon og framtidig presentasjon. Bildene dine blir digitalisert med svært høy kvalitet, og du får også med deg digitale kopier med hjem om du ber om det. Da kan du legge dem ut på Facebook, skrive dem ut og mangfoldiggjøre i fotokvalitet. Og så kan du dele dem med hele slekta.

Gir fra seg rettigheter
– Når folk gir fra seg et bilde til museet, er det først og fremst originaler vi er interessert i, men andre formater er aktuelt. Giverne inngår en avtale med museet om oppbevaring og publisering fra museets side i framtida, sier museumskonsulent Laila Johnsen. Gjennom avtalen overfører giverne rettighetene til museet, som deretter har rett til å lagre og publisere bildene i framtida.

Hverdagsliv
Som eksempler på bilder fra hverdagsliv på Melbu, og resten av kommunen, som museet er interessert i – er «hverdagsliv» et viktig stikkord.

­– Det kan være bilder fra et hjem der det er en eller hverdagslig aktivitet. For eksempel noen som syr en kjøttrull, har storrengjøring eller driver med andre huslige aktiviteter.

Digitaliseres
En del av de 60.000 bildene som Vesterålsmuseet har i sine arkiver blir publisert på digitaltmuseum.no. Så langt er 510 bilder fra Vesterålsmuseet publisert der. Det utgjør bare 0,85 prosent av bildene til museet, men dette skal økes i tiden som kommer.

Også portretter
– Vi er også interessert i portretter med navn på folk, så oppfordringen er å se nøye etter og ha museet i tankene når man rydder i kriker og kroker i hjemmet, sier Laila Johnsen ved museet.