Den politiske elite i Hadsel klamrer seg til makta

233

En ny forskningsrapport bekrefter demokratiproblemene som også Hadsel kommune har slitt med de siste par årene, der den politiske elite i Høyre og Fremskrittspartiet klamrer seg til makta.

KRONIKK: Av Thor-Ivar Guldberg

I en felles pressemelding tok opposisjonspartiene i Hadsel tidligere bladet fra munnen og krevde endringer i det politiske miljø, slik at kommunepolitikerne kunne settes i stand til å drive med aktiv politikk. Målet er å få på plass de gamle hovedutvalgene, som de to siste årene i praksis har vært erstattet av formannskapet. Til i dag har lite og ingenting skjedd av endringer.

Hindrer endringer
For observatører som står utenfor det politiske miljø kan de se ut til at FrP-ordfører Kjell-Børge Freiberg og varaordfører Inger Hope fra Høyre, klamrer seg til makta ved å hindre endringer i organiseringen. Også i formannskapets behandlinger ser man at FrP og Høyre til stadighet overkjører opposisjonen. Og det skjer i en hverdag der partiene i kommunen burde samarbeide for å skape så gode tilbud til befolkningen som overhodet mulig. Det ser ut til at det går politikk i mange saker, mens det heller burde strebes etter enighet.

Bekreftes i rapport
Mye av den faktiske situasjonen for Hadsel kommune beskrives nå i en fersk forskningsrapport fra HiNT, som har funnet lignende forhold blant kommunene i Nord-Trøndelag. Blant hovedfunnene finner man at overraskende mange representanter i kommunestyrene er i tvil om de har makt. De er bekymret for kommunestyrets framtid. I tillegg viser forskningsrapporten at organiseringa av det politiske arbeidet hindrer folkevalgte i å få nødvendig innsikt i det kommunen driver med, noe som svekker folkevalgtes makt. Rapporten sier også at en elite-gruppe av politikere dominerer i mange kommunestyrer. Mange opplever også at rådmennene har for stor makt, og at rådmannskontoret kjører sitt løp.

Udemokratisk struktur
Hadsel kommune er i så måte ikke alene om å ha en til dels udemokratisk struktur, men det betyr ikke at kommunen bør unnlate å endre styringsformen i retning av at flere kommunerepresentanter kan delta mer aktivt og realistisk i det politiske liv. Og det står kommunen fritt til å behandle sin egen styringsform demokratisk når det måtte være behov for det. Saken er mer enn overmoden.

Hovedutvalg
Kommunestyret bør derfor beslutte å organisere seg med faste utvalg igjen, såkalte hovedutvalg, slik at representantene får anledning til å utøve det politiske lekskjønnet som tilligger rollen deres. Dette må imidlertid ikke gå på bekostning av behandlingstidene i kommunen. Det betyr at kommunens lokalpolitikere må gå på møter i hovedutvalgene langt oftere enn de har vært vant med tidligere, kanskje hver fjortende dag.

Hadsels elitelag
Også i Hadsel kommune har det kommet påstander som at kommunen styres av et elitelag, eller et A-lag som rapporten omtaler. I FrP har kommunerepresentanter meldt seg ut av partiet fordi de mener ordfører Kjell-Børge Freiberg (FrP) og gruppeleder Anders Samuelsen (FrP) har for tette bånd og avgjør saker utenom partiapparatet. I den omtalte rapporten hevdes det at en liten gruppe politikere har mesteparten av kontakten med rådmannsapparatet, og makta når beslutningene skal tas. Det er god grunn til å tro at det er tilfelle i Hadsel kommune også.

Ingen parlamentarisme
Hadsel og mange andre kommuner styres i dag etter den såkalte formannskapsmodellen, som viser seg å ha flere dårlige sider ved seg, fortsatt i følge den samme forskningsrapporten. Selv om kommunen er organisert etter formannskapsmodellen, brukes uttrykk som «posisjon» og «opposisjon» som om det skulle handle om parlamentarisme. Det gjør det jo ikke, i og med at formannskapet ikke kan «felles» som en regjering. Det fester seg dermed et bilde om en styringsform med en «kommuneregjering» som består av ordførerpartiet og andre partier som har stemt for ordføreren. For Hadsel gjelder det FrP og Høyre.

Rådmannens rolle
I den omtalte rapporten heter det: Dette kan forkvakle rolleforståelsen mellom politikk og administrasjon i formannskapsmodellen, hvis «posisjonen» defineres som nærmere rådmannen enn det øvrige kommunestyret. Dette er i strid med formannskapsordningen, der rådmannen er nøytral i forhold til politiske partier. Dersom praksis i kommunene utvikler seg slik at rådmannen står mer til tjeneste for de såkalte «posisjonspartiene», så kan dette med rette kritiseres av «opposisjonspartiene».

Motarbeider kommunestyret
Så mange som 43 prosent av de spurte i undersøkelsen oppfatter dessuten at kommunens administrasjon i større eller mindre grad arbeider aktivt på tvers av kommunestyrets syn. 45 prosent av de spurte mener også at rådmannen har bestemt seg på forhånd i mange saker – før den politiske behandlingen.

Ordføreren, formannskapet og kommunestyret i Hadsel må derfor snarest enes om en ny maktstruktur, der hovedutvalgene gjenetableres, samtidig som hovedutvalgene får så hyppige møter at det ikke oppstår forsinkelser.