Slik bidrar etterretning til å sikre Norge

78
orion p3 forsvaret forsvar andøya overvåking flyvåpen
P3 Orion. Foto: Forsvaret

Av: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Norge befinner seg i dag i en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Etterretning og overvåkning er blant de viktigste verktøyene vi har for å trygge Norges befolkning. Selv om mye av virksomheten er skjult, er den underlagt streng demokratisk kontroll.

Sikkerheten i Europa er under press. Vi kan ikke lenger utelukke at militærmakt kan bli brukt mot Norge. Tiden er forbi da stater erklærte krig med diplomatiske sendebud. Moderne konflikter omfatter bruk av alle statens virkemidler – politiske, økonomiske og militære. Dette gjør det viktigere å forstå våre omgivelser.

Etterretningstjenesten (E-tjenesten) har et spesielt ansvar for å varsle om forhold som kan true norsk sikkerhet. Tjenesten har også en viktig oppgave knyttet til å hjelpe norske myndigheter med å forstå hendelser og utviklingstrekk.

God oversikt gjør det mulig å fatte raske og gode beslutninger. Det bidrar også til at man ikke feiltolker hendelser. Dette kan i seg selv være spenningsdempende.

Regjeringen har de siste to årene prioritert å styrke vår nasjonale etterretningstjeneste. Vi har lagt vekt på å oppgradere tjenestens evne til å innhente informasjon. Dette er nødvendig for å holde tritt med den teknologiske utviklingen og situasjonen i våre nærområder.

Forstørr bildeForsvarets stasjon Vardø har som fremste oppgave å operere Globus-radarene som kartlegger bevegelser i luftrommet over Barentshavet og våre øvrige interesseområder i nord. Foto: Forsvaret

Etterretning i nord
Den militære aktiviteten i våre nærområder er økende. Russland har i flere år brukt store summer på å modernisere sine væpnede styrker. Resultatene begynner nå å bli godt synlige. Det er en helt annen russisk militærmakt som nå seiler og flyr i norske nærområder. Vi ser også en økt interesse for nordområdene fra andre stater.

Dette medfører et økt behov for overvåkning og etterretning. Norge vil i 2017 seile to etterretningsfartøy i nordområdene – Marjata og Eger. Skipene vil følge med på den militære aktiviteten. Norge har seilt flere generasjoner Marjata – så langt tilbake som 1960-tallet. Dette er en del av normalbildet i nord.

Vi står i årene som kommer foran en betydelig oppgradering av radarsystemet Globus i Vardø. Dette vil ikke medføre noen nye oppgaver for systemet. Vi skal gjøre det samme, bare mer og bedre. Globus-systemet har tre oppgaver:

  • overvåke objekter i rommet
  • overvåke luftrommet over Barentshavet og norske interesseområder i nord
  • innsamling til bruk for forskning og utvikling

Dette er viktig for norsk sikkerhet, men radarsystemet gir også verdifulle bidrag til Space Surveillance Network som kartlegger operative og uvirksomme satellitter, samt romsøppel.

Streng demokratisk kontroll
E-tjenestens virksomhet er underlagt streng demokratisk kontroll. All virksomhet er regulert ved lov eller instruks. Det er politiske myndigheter som pålegger E-tjenesten sine oppgaver. E-tjenesten innheter aldri informasjon for sin egen skyld.

E-tjenesten og dens installasjoner blir regelmessig inspisert av Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenester, EOS-utvalget. Utvalget fører en ekstern og uavhengig kontroll av tjenestene. Særlig skal de påse at enkeltpersoner ikke blir ulovlig overvåket.

Norsk lov gir tjenesten mulighet til å utveksle informasjon med samarbeidspartnere. Norge er en liten nasjon. Et tett etterretningssamarbeid med nære allierte er derfor avgjørende for norsk sikkerhet. USA er Norges viktigste allierte, og i en alvorlig krise vil vi være avhengige av amerikansk støtte. Våre dype forbindelser til USA utfyller vårt alliansemedlemskap i NATO.

Selv om vi har et tett etterretningssamarbeid med USA knyttet til Globus-systemet, er virksomheten under full nasjonal kommando. Det er bare norske borgere som opererer systemet. Vi har nasjonal kontroll med all informasjon som kommer ut av systemet. Det samme gjelder informasjon fra fartøyene Marjata og Eger.

Internasjonal lov og rett er ikke til hinder for at stater kan drive med etterretning. Norge driver etterretning – og andre stater driver etterretning mot oss. Etterretning er nødvendig for å verne om vårt demokrati.

Gode relasjoner til lokalmiljøet
Som med all annen aktivitet i Forsvaret, er vi opptatt av å ha et godt forhold til lokalmiljøet. Vi søker å være åpne og informere om virksomheten vår, så langt det lar seg gjøre uten å skade våre sikkerhetsinteresser. Jeg opplever at kontakten mellom E-tjenesten og lokale myndigheter og aktører er god.

Jeg er opptatt av helsen til Forsvarets tjenestemenn og lokalbefolkningen. Det legges meget stor vekt på at oppgraderingen av radarinstallasjonen i Vardø ikke skal medføre noen helse- eller miljørisiko. Målinger gjennomført av eksterne aktører (Statens strålevern og Nkom) ligger langt under grenseverdiene.

Forsvarets tilstedeværelse betyr mange arbeidsplasser og skattekroner til kommunene. Moderniseringen av Globus-systemet bekrefter E-tjenestens tilstedeværelse i Vardø. Det bidrar til å opprettholde lokale arbeidsplasser i et høyteknologisk miljø. Det er allerede en god dialog med næringslivsforeninger. Vi ser at tjenestetilbydere går sammen for å imøtekomme den forventede økte aktiviteten i Vardø.

Overvåke for å verne
Norge har en unik beliggenhet. Store deler av vår nasjonale formue og verdiskaping ligger i havområdene utenfor det norske landområdet. Vi er også nabo med en av verdens største militærmakter. Det er utfordrende for en liten stat, og det pålegger oss et stort ansvar. Etterretning og overvåkning er blant de viktigste verktøyene vi har for å trygge våre verdier og befolkning. Kunnskap og forutsigbarhet er viktig i naboskapet med en stormakt.

Vår etterretningstjeneste passer godt på nabolaget vårt.

Denne kronikken av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sto på trykk i VG 10. oktober 2016.