Barneombudet ber kommunen redegjøre for pengebruk

213
Fagsjef Camilla Kayed i Barneombudet.
Fagsjef Camilla Kayed i Barneombudet. Foto: Marius Hauge for Barneombudet

Barneombudet ber kommune svare for pengebruken knyttet til Stortingets ekstrabevilgninger til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Samtidig ber Barneombudet om en tilbakemelding på hvordan barnas beste blir vurdert av kommunen.

Barneombudet har henvendt seg til Vågan kommune fordi de er bekymret for kapasiteten til skolehelsetjenesten i kommunen. Det går fram av et brev fra Barneombudet til Vågan kommune.

I begynnelsen av juni besøkte Barneombudet kommunen. Etter samtale med barn, ansatte, helsesøster og kommunepsykolog, ble representanten for Barneombudet bekymret for kapasiteten til skolehelsetjenesten i kommunen. Knyttet til at Stortinget over de siste års statsbudsjett har bevilget ekstra midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, er Barneombudet etter besøk i Svolvær og Kabelvåg usikre på om Vågan kommune har brukt midlene til å styrke disse tjenestene.

Barneombudets mandat
I henvendelsen til Vågan kommune klargjør Barneombudet at de henhold til lov og instruks skal arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder. Ombudet skal særlig følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter. Ombudets mandat er begrenset til barn under 18 år.

Tjeneste med store mangler
Barneombudet informerer Vågan kommune om at stat og kommune har ansvar for å sikre barn og unge god og tilstrekkelig helsetjeneste. Det understrekes i FNs barnekonvensjon, artikkel 24.

– Den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven nevner skolehelsetjenesten som en del av kommunens forebyggende og helsefremmende tjeneste. Med andre ord: Skolehelsetjenesten er elevenes egen lovpålagte tjeneste, skriver fagsjef Camilla Kayed i Barneombudet.

Helsedirektoratet uttalte i 2010 at det manglet 1550 årsverk i skolehelsetjenesten på landsbasis. På tross av at helsemyndighetene og Stortinget har bevilget ekstra midler, og bedt kommunene om å prioritere tjenenesten, er det fremdeles store mangler. I 2015 hadde det kun kommet 367 nye stillinger. Samtidig har barnebefolkningen økt, oppgavene blitt flere, så i praksis er den reelle økningen relativt liten, heter det.

Viktig skolehelsetjeneste
Over flere år har Barneombudet erfart at skolehelsetjenesten, med helsesøster i spissen, har en spesiell verdi blant barn og unge. Ideelt sett skal ikke helsesøster bare veie og vaksinere, gi råd om kosthold og prevensjon.

– De som jobber kan også være viktige støttespillere i vanskelige perioder i barn og unges liv. Barna skal ha mulighet til å snakke om ting som er vanskelig når de banker på døra til skolehelsetjenesten. For barn som blir mobbet, kan helsesøster være den første de klarer å fortelle det til. Og for de barna som har det vanskelig hjemme, kan helsesøster oppleves som en trygg person å snakke med. Skolehelsetjenesten er en tjeneste som hjelper barna der de er, på deres premisser og uavhengig av sosial bakgrunn og tilhørighet, sier fagsjefen i Barneombudet.

Når barn opplever at de blir møtt, lyttet til og får hjelp til å løse det som er vanskelig, kan dette være med på å forebygge at plagene får utvikle seg og til alvorlige psykiske lidelser som det kan ta lang tid å behandle senere.

Til barnets beste
Prinsippet om hensynet til barnets beste er nedfelt i barnekonvensjonen artikkel 3, nr. 1, heter det videre.

– Ved siden av å gi barnet en selvstendig rett til å få sitt beste vurdert og vektet som et grunnleggende hensyn når ulike interesser blir veid opp mot hverandre, understreker FNs barnekomité at barnets beste også består av to andre elementer. Relevant her er særlig at barnets beste også er å regne som en prosedyreregel.

At det er en prosedyreregel betyr blant annet at når det skal fattes et vedtak som vil få virkninger for et bestemt barn, en identifisert gruppe barn eller barn generelt, må beslutningsprosessen inkludere en vurdering av mulige konsekvenser (positive eller negative) dette også vil få for barnet eller barna det gjelder.

– Beslutningstakerne i forvaltningen må vise i begrunnelsen for vedtaket at prinsippet om barnets beste har blitt tatt hensyn til, og de må forklare hva de har funnet å være barnets beste og hvilke kriterier dette er basert på. Der hvor også andre hensyn gjør seg gjeldende, må beslutningstakerne tydeliggjøre hvordan barns interesser har blitt veid opp mot eventuelle andre hensyn.

Rett til å bli hørt
Vågan kommune får i brevet fra Barneombudet også høre at Barnekonvensjonen artikkel 12 sier at barn har rett til å bli hørt i alle forhold som vedrører det. Det betyr at kommunen eksempelvis skal legge til rette for at barn kan få sagt sin mening om skolehelsetjenesten, både om hvordan den er i dag og hvordan den eventuelt burde være. Dette er viktig innspill som det bør tas hensyn til når kommunale midler skal fordeles.